Helsefagarbeider fagbrev veien til et trygt og etterspurt yrke

Å jobbe som helsefagarbeider handler om mennesker, trygghet og omsorg i hverdagen. Mange som allerede jobber i helse og omsorg uten formell utdanning, opplever et behov for å ta fagbrev for å få større trygghet i jobben, bedre lønn og flere muligheter. Et helsefagarbeider fagbrev gir dokumentert kompetanse og åpner dører til faste stillinger i hele landet.

Under ser du hvordan løpet frem mot fagbrev vanligvis er bygget opp, hvilke krav som gjelder, og hvordan en strukturert teoripakke kan gjøre veien enklere enten man er voksen, praksiskandidat eller følger skolemodellen som lærling.

Hva innebærer helsefagarbeider fagbrev?

Et fagbrev som helsefagarbeider er et formelt bevis på at man har den kunnskapen og de ferdighetene som kreves for å gi god og faglig forsvarlig helsehjelp. Helsefagarbeidere jobber ofte i sykehjem, hjemmetjeneste, boliger for personer med funksjonsnedsettelser, institusjoner for psykisk helse eller på sykehus.

Kort forklart består løpet frem mot fagbrevet av to hoveddeler:

– en teoretisk del (skriftlig eksamen)
– en praktisk del (selve fagprøven)

Den teoretiske delen bygger på læreplanene i helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2. Her lærer deltakerne om:

– helsefremmende arbeid
– grunnleggende pleie og omsorg
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv, etikk, taushetsplikt og pasientsikkerhet

Teorien gir rammen for den praktiske delen av fagprøven. Når man forstår fagbegrepene, reglene og prinsippene, blir det lettere å handle riktig i møte med pasienter og brukere i en travel arbeidshverdag.

Helsefagarbeideren skal kunne samarbeide godt med kolleger, dokumentere arbeidet sitt, ta vare på egen helse og vurdere risiko. Fagbrevet viser at man behersker hele bredden i yrket, ikke bare enkeltoppgaver.

Ulike veier til fagbrev som helsefagarbeider

Mange tror at det kun finnes én riktig vei til fagbrev, men flere modeller fører frem til samme mål. Hvilken vei som passer best, avhenger av alder, praksis og tidligere skolegang.

Her er de vanligste veiene:

1. Skolemodellen (ungdom eller voksne med fullført videregående)
Denne veien kombinerer teoretisk opplæring og læretid:
– vg1: helse- og oppvekstfag
– vg2: helsearbeiderfag
– 2 år som lærling i bedrift
Under læretiden får man lønn, praksis og etter hvert fagprøve i virksomheten. Mange voksne som allerede har fullført fellesfagene fra videregående (norsk, engelsk, matematikk osv.), velger å ta teorien som privatist i programfagene og søker lærlingplass etterpå.

2. Praksiskandidatordningen (for deg med lang erfaring)
Har man minst fem års relevant arbeidserfaring fra helse og omsorg, kan man bli praksiskandidat. Da er løpet slik:
– ta teoretisk eksamen i programfagene (vg1 og vg2) som privatist
– få godkjent fem års relevant praksis av fylkeskommunen
– gå opp til praktisk fagprøve
Mange ufaglærte helsehjelpere velger denne veien. De jobber gjerne i turnus, har ansvar i hverdagen, men mangler fagbrevet. Da kan et målrettet teorikurs være det som gjør forskjellen mellom å klare seg på jobb og å bestå eksamen med trygghet.

3. Kombinasjonsløp og fleksible løsninger
Noen har litt praksis, litt skole og trenger å sy sammen løpet. Da kan en kombinasjon av jobb, kveldskurs i teori og senere lærekontrakt eller praksiskandidatordning være løsningen. Fleksible kursopplegg på kveldstid og nettbasert undervisning gjør det mulig å ta utdanningen ved siden av familie og full jobb.

Felles for alle veier er kravet om å bestå teorieksamen og praktisk fagprøve. Fagbrevet er det samme, uansett hvordan man kom dit.

Teoridelen: nøkkelen til å bestå fagprøven

Mange som har jobbet lenge i helse og omsorg, kan mye i praksis, men opplever teoridelen som utfordrende. Fagbegreper, eksamensformuleringer og omfattende læreplaner kan virke krevende, særlig om man ikke har vært elev på mange år.

En strukturert teoripakke for helsefagarbeider dekker hele bredden i læreplanene på vg1 og vg2:

– helsefremmende arbeid: forebygging, kosthold, aktivitet, hygiene, grunnleggende sykepleieferdigheter
– kommunikasjon og samhandling: møte med pasienter, brukere og pårørende, konflikthåndtering, tverrfaglig samarbeid
– yrkesliv: etikk, taushetsplikt, dokumentasjon, lovverk, arbeidsmiljø, rettigheter og plikter

Undervisningen kan gjennomføres i digitalt klasserom på faste kvelder, ofte kombinert med en nettplattform med opptak av forelesninger, oppgaver og fagressurser. For voksne studenter gir dette stor fleksibilitet:

– man kan følge undervisningen hjemmefra
– man kan repetere temaer som føles vanskelige
– man kan jobbe i eget tempo mellom samlingene

Et godt teorikurs har også fokus på eksamenstrening: hvordan forstå oppgavetekster, bygge opp svar og bruke fagbegreper riktig. Slik blir overgangen fra praksis til skriftlig eksamen mindre brå.

Teoridelen forbereder ikke bare til å bestå en prøve; den gir også språk for det man gjør på jobb hver dag. Mange opplever at de forstår egen praksis bedre når de lærer hvorfor tiltakene virker, ikke bare hvordan de utføres.

Praktisk fagprøve, støtteordninger og veien videre

Når teorieksamen er bestått og praksiskravet er oppfylt, kan kandidaten meldes opp til praktisk fagprøve via fylkeskommunen. Fagprøven gjennomføres som regel i en virksomhet, for eksempel på et sykehjem eller i hjemmetjenesten, og vurderes av sensorer.

Under fagprøven skal kandidaten planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet sitt. Her kommer hele kombinasjonen av teori og praksis til syne:

– planlegging etter gjeldende rutiner og faglige vurderinger
– trygg og omsorgsfull gjennomføring av pleie og tiltak
– dokumentasjon som viser hva som er gjort og hvorfor
– refleksjon rundt valg, etikk og pasientsikkerhet

For mange er økonomi en viktig del av planleggingen. Teorikurs godkjent av Lånekassen kan gi både lån og stipend, noe som gjør det lettere å satse på fagbrev selv om man har andre forpliktelser. I tillegg har mange fagforeninger egne stipendordninger for medlemmer.

Når fagbrevet er på plass, åpner det seg flere muligheter:

– større sjanse for fast, hel stilling
– ofte bedre lønn og bedre stillingskode
– mulighet for videreutdanning, for eksempel fagskole innen demens, psykisk helse eller palliasjon
– styrket posisjon i møte med arbeidsgiver og kolleger

Et fagbrev handler ikke bare om papirer. Det handler også om faglig selvtillit, anerkjennelse av kompetansen man allerede har, og trygghet til å ta mer ansvar i hverdagen.

For deg som ønsker en strukturert, fleksibel og pedagogisk støttet vei mot fagbrev som helsefagarbeider, kan et målrettet kursopplegg være avgjørende. En aktør som tilbyr digitalt klasserom, nettressurser og veiledning frem mot både eksamen og fagprøve, vil gi et godt utgangspunkt for å lykkes.

Blant tilbydere som har spesialisert seg på slik opplæring, er Kompetansesenter og bedriftshjelp as (kompetansesenter-bedriftshjelp.com) et aktuelt alternativ å vurdere for dem som ønsker en trygg og oversiktlig vei frem mot fagbrev.